VLCD – krasjdiettens mange skikkelser

Dietter med lavt energiinnhold har lenge vært lansert som snarveier til vektreduksjon. Slik fungerer det!

En kvikkfiks for å gå ned i vekt er en fjern drøm som hører tabloidpressen til. Men en slik såkalt krasjdiett har fått et lite fotfeste innenfor fitnesskulturen – den eksperimentelle metoden kjent som VLCD. Vi tar en nærmere titt på hvorfor den burde kunne fungere, i teorien. Og hvorfor den ikke gjør det i praksis.

VLCD

Spis bare kålsuppe. En grapefrukt + sitronvann. Bytt ut alle måltider med pulver. Lev på juice. Bare proteindrikker hele dagen. Formen kan variere, men substansen er den samme. Den utålmodige slankeren har fått nok av utilfredsstillende resultater og skjærer like godt drastisk ned på matinntaket. Kroppsvekten reduseres raskt de første ukene. Personen må før eller senere gå tilbake til et mer normalt kosthold, men det er et problem som gjerne utsettes for den entusiastiske selvplageren som endelig ser kiloene rase av. I moderne språkbruk kalles krasjdietten VLCD, Very Low Calorie Diet, og termen viser til dietter med et energiinnhold som vanligvis ligger mellom 500 og 800 kcal per døgn. Med andre ord et godt stykke under «sultegrensen», selv i de tilfellene det dreier seg om en liten og lett person.

Rasjonalet for krasjdiettene er enkelt. Alle vet at den overvektige er overvektig på grunn av for mye mat. Jo mindre mat, desto raskere resultat og lavere kroppsvekt. De mer veloverveide livsstilsendringene, et eple i stedet for en kanelbolle her, et glass vann i stedet for en brus der, har ganske enkelt ikke svart til forventningene. En kilo menneskelig fett representerer et energioverskudd på cirka 7000 kcal. Det betyr at hvis du reduserer inntaket med 500 kcal per døgn, skaper du et underskudd på 3500 kcal per uke (500 x 7 = 3500), hvilket i sin tur betyr at det tar to uker å kvitte seg med en kilo fett (2 x 3500 = 7000). Hvis du så skeier ut etter to uker med en solid lunsjbuffé og en gjennomsnittlig norsk fredagskos, kan du på en eneste dag ha utradert en ukes mer moderat diett. Dersom du i stedet kniper inn 1000 kcal per døgn, skaper du det samme underskuddet på én uke i stedet for to. Lever du på VLCD, kan du ha akkumulert et energiunderskudd som tilsvarer seks til syv kilo kroppsfett i løpet av en måned. 10–15 kilo på to måneder. En høyst interessant plan for mange.

Fordeler med VLCD

I tillegg til det maksimale energiunderskuddets iskalde matematikk er det ytterligere to aspekter som kan tale for VLCD. Det første har å gjøre med vaner og livsstil. Den overvektige med et kosthold og vaner som er hinsides all fornuft, kan ha vanskelig for å oppnå resultater ved små, gradvise endringer. Da er det noen ganger enklere å forkaste alt det gamle og begynne helt på nytt. Et begrenset tidsrom med VLCD kan fungere som et avbrudd, en pause fra alle gamle (u)vaner. Man hiver alt som finnes på kjøkkenet, og kjører noen uker med svært lite mat, som man ikke trenger å tenke noe særlig på. Perioden kan bli en tid for refleksjon omkring atferd og vaner der man blir bevisst på følelsesmessig drevet spising og får en sunn distanse til problematikken. Etter karanteneperioden kan man, styrket i motivasjonen av raske resultater, begynne fra begynnelsen igjen og bygge opp helt nye og bedre vaner.

Det andre tenkelige motivet for VLCD er dyrestudier som viser at et lavt energiinntak forlenger livet. Forsøksdyr som lever på VLCD har lavere stoffskifte, mindre stress og slitasje på celler, forbrenningssystemer og sirkulasjon. Kroppene deres ser ut til å fungere langsommere, på et lavere aktivitetsnivå, og varer dermed lenger. Vitenskapen har imidlertid ingen svar på hvor godt dyrene trives i sin underernærte tilstand, eller på hvor tungt noen års lengre liv skal veie mot livskvaliteten fra dag til dag.

Ulemper med VLCD

VLCD har også noen åpenbare ulemper. Den første er risikoen for at kroppen skal begynne å fungere dårligere på forskjellige måter, når den ikke engang får noe i nærheten av det drivstoffet og den næringen den faktisk trenger. Stoffskiftet kan komme til å bli tregere, og den hormonelle balansen risikerer å bli forstyrret. Mage- og tarmfunksjonen kan også være i faresonen. Immunforsvar, forplantningsevne, prestasjon, humør og velvære risikerer å bli radikalt svekket. Hver enkelt eller en kombinasjon av disse virkningene vil kunne sette resultatene av dietten på spill.

Videre er VLCD i sin natur en provisorisk innsats. Skulle man på noen måte lykkes med å leve permanent på VLCD, ville man antakelig bli underernært, svekket og syk etter en viss tid. Det praktiske problemet er imidlertid heller at personen som skal gå ned i vekt, ganske enkelt ikke klarer å holde seg til dietten særlig lenge. VLCD krever for mye og er for slitsomt når motivasjonen daler og hverdagen trenger seg på. Når det så skjærer seg, er det stor fare for at man på grunn av det store energiunderskuddet man har levd med, mister kontrollen over spisingen og kompenserer ved å spise enda verre enn før. Eller at man rett og slett faller tilbake til gamle vaner når dietten er vel overstått, hvorpå kroppsvekten selvsagt også kommer tilbake, for den er jo et resultat av matvanene.

VLCD i et nøtteskall

• VLCD (Very Low Calorie Diet) betyr et kosthold med svært lavt energiinnhold. Normen er 500–800 kcal per døgn. Dette er en ekstremt liten mengde kalorier, som bokstavelig talt innebærer å sulte.
• Eksempler på VLCD er hurtigkurer der man utelukkende spiser en eller annen kalorifattig matvare, for eksempel epler eller grønnsaksuppe, måltidserstattere, bare flytende føde, eller man lever på proteinpulver.
• Metoden fører til rask, men ofte forbigående vektreduksjon, og kan være en mulig kickstart på en livsstilsendring der man får anledning til å bryte dårlige vaner.
• Det er to vesentlige problemer med VLCD. Det ene er at dietten er vanskelig å opprettholde på sikt, noe som også gjør resultatene av den er vanskelige å holde ved like. Det andre er en risiko for at kroppens systemer begynner å fungere dårligere som følge av det store energiunderskuddet. Disse faktorene gjør at VLCD generelt ikke anses som en langsiktig metode for å håndtere vektproblemer.

Slik kan et moderne VLCD-opplegg se ut

For de fleste er VLCD som løsning på et vektproblem verken pålitelig, langsiktig eller helsebringende (det er heller ikke en slankemetode som Body Science Magazine eller MM Sports anbefaler). Men for den som likevel vil ta sjansen på et eksperiment, er dette en tenkelig oppskrift på en proteinbasert VLCD.

Inntas fire ganger daglig:

11 g Body Science EAA (essensielle aminosyrer)

25 g Body Science Casein (kasein)

15 g Body Science Whey 100% (myseprotein)

2 kapsler Body Science Wellness Series Omega-3

1 kapsel Body Science Wellness Series Vitamineral Complex

(I tillegg til dette er det vanlig å komplettere med et tilskudd av fiber for å bistå fordøyelsen.)

Opplegget gir deg cirka 850 kcal og 160 g protein daglig. Drikk i tillegg til dette omkring to liter vann per døgn.

Vil du finne mer inspirasjon til kosthold og trening? Sjekk ut noen av våre artikler nedenfor:

Bulgarian Split Squat – Teknikk og tips

Hammer curls – Teknikk og tips

Planken – Teknikk og tips